søndag 19. juni 2011

Jeg har flyttet bloggen min

Fra dags dato er bloggen min flyttet over til nytt domene.
Heretter finner du meg her:

http://ceciliestaude.no/

Vi sees!

søndag 12. juni 2011

En uke utenom det vanlige!

Denne uken har ikke vært som alle andre. Heldigvis kan man kanskje si. Det blir jo så forbasket kjedelig, hvis hver eneste dag og hver eneste uke blir prikk lik. Det startet med jentetur. Til Dubrovnick. Min snart 80 år gamle mor inviterte jentene sine; Tone, Vår og jeg - til Kroatia, en langhelg. Skikkelig kosetur, vellykket fra begynnelse til slutt.Vin til lunsj, vin til middag, båttur til, og bading fra, klippene på Lokrum. Og ikke minst latter og dansing i gatene - til gamle låter som min gamle mor både kjente og likte. Det var hyggelig å se.
Vel hjemme. Det første som møtte meg var syvåringen som gråtende fortalte meg at dagens kinotur til Asker med klassen ikke var blitt noe av. Over 80 førsteklassinger ved Jansløkka skole hadde gledet seg til å se Rio 3D på Asker kino. Gleden ble imidlertid kortvarig. Elevene ble møtt av en stengt dør og måtte returnere til skolen uten å ha sett film. Som mamma og fagansvarlig for kurset i mediehåndtering her på BI reagerer jeg på slikt. Kinosjef Espen Pedersen skylder på menneskelig svikt og vil kompensere ved å invitere førsteklassingene til en gratis forestilling med gratis popcorn og 3D-briller. Til høsten. Her er jeg enig med Nils Apeland, som forøvrig har fått topprating som foreleser i mediehåndteringskurset mitt her på BI dette semesteret. På Twitter uttalte han i sakens anledning at ledere som dummer seg ut må slutte å si "Vi legger oss helt flate!". De må gjøre det.

Det store på SoMe-fronten denne uken var Anthony Weiners twittervaner som rammet ham som et hammerslag etter at han måtte innrømme at bildet av den struttende underbuksen var av ham. Meningen var å sende bildet til en spesiell kvinne, ikke å legge den ut på den åpne feeden. Den falske profilen til @jensstoltenberg florerte også som sak i nyhetsbildet. En bruker på Twitter kalte seg nemlig det samme; @jensstoltenberg, ved at brukeren byttet ut bokstaven L med stor i, slik at det ser ut som om det er Jens Stoltenberg som kommenterer på andres Twitter-profiler.


Og en av dem som lot seg lure var TobakksAndresen, eller Ferd-direktøren som han nå omtales som, Johan H. Andresen. Det synes media var gøy. Tre telefoner fikk jeg - på en og samme dag. Fra ulike redaksjoner i NRK. De ville ha meg på direkten, både på TV og radio. Nesten mer enn en helt vanlig foreleser kan bære. Om jeg var nervøs ? Ja, er ikke så vant med å være på direkten, men lærer for hver gang.

Innledningsspørsmålet var: Er det lett og lure og lett å bli lurt? Tja, hva svarer man på slikt? Det første jeg svarte at den slags bruk av Twitter og andre sosiale medier vi har sett eksempler på de siste ukene bekrefter igjen at oppmerksomheten rundt et nytt medielandskap er i ferd med å endre seg. Fra et nærmest ensidig fokus på årsaker til sosiale mediers popularitet, til at det stadig oftere settes søkelys på andre og mer negative implikasjoner. "Var bare" er en innvending som ofte går igjen i denne type saker. Avsender insisterer på en harmløshet det er vanskelig å forsvare. Uttalelsen bekrefter også at normer for nettkommunikasjon er svakt utviklet og at mange unnlater å ta inn over seg at de skriver om levende, sårbare mennesker. Noen ganger kan faktisk ytringer i sosiale medier ha større krenkende kraft enn i andre media – nettopp fordi avsenderen er så tydelig definert.


I min søken etter gode eksempler om falske profiler, spurte jeg mine venner på Twitter om hjelp. Og igjen blir jeg overveldet av responsen. @janbarstad gjorde meg oppmerksom på en interessant artikkel fra mars i år om at det amerikanske forsvaret planlegger å manipulere islamsk ekstremisme gjennom opprettelse av falske identiteter i sosiale medier. Motivet skal være å "... sikre at troverdige stemmer i regionen blir hørt." Også fra @alftore fikk jeg nyttige innspill, om
danske politikere som kjemper om kontrollen på Facebook. Særlig Venstre og Socialdemokraterne opplever ofte at innlegg må slettes og brukere blokkeres, fordi enkelte ikke overholder god debattmoral. En bruker har opprettet 130 falske profiler på Facebook. Målet er å få byttet ut regjeringen. Om han klarer det, gjenstår å se.

Og sist men ikke minst hadde jeg bursdag denne uken. Ikke rundt tall, ingen gedigen feiring, men rørt og glad over alle som sendte meg hyggelige meldinger. Det satt jeg stor pris på, tusen takk !

mandag 30. mai 2011

Folkets favoritter i sosiale medier

I forrige uke skrev jeg blogginnlegg der jeg lurte på hvem leserne synes er de mest kunnskapsrike innen sosiale medier i Norge. Oppfordring kom fra studentene mine, som til tross for at kurset de har hatt i faget  dette semesteret er over, fortsatt vil lære mer. Jeg har aldri før skrevet et blogginnlegg med så mange sidehenvisninger. I skrivende stund har 1041 personer vært inne på saken. Mange er nok kanskje mest nysgjerrige på om eget navn har havnet på den såkalte shortlisten, men uansett; interessen for å identifisere nøkkelpersoner innen sosiale medier i Norge er utvilsomt stor. Og en ting er sikkert, listen blir lenger enn fem navn. Og hvem som er "mest ekspert", "mindre god", "dårligst", er iallefall ikke jeg alene i posisjon til å mene noe om. Derfor vil jeg heller sette i system hvem leserne oppfatter som verdifulle for studentene mine å følge med på,. Mine egen favoritter, og vi som foreleser i sosiale medier her på BI, inkluderer jeg også - i all beskjedenhet.


Vi som foreleser i sosiale medier på BI:

Jørgen Helland, @jorgenhelland, Rådgiver i Halogen. Redaktør for bloggen Kjøkkenfesten. Magnus, Finset Sørdal ,@magnusfs, markedsdirektør Medicus. Tarjei A. Heggernes, @tarjeiah. Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen; Blogg, Facebook
Bente Kalsnes, @benteka , kommunikasjonsrådgiver i Origo: Blogg, Facebook, Slideshare. Jannicke Husevåg, @husevag, jobber med digital kommunikajson i HK reklamebyrå:Slideshare, Cecilie Staude, @ceciliestaude, Høyskolelektor Handelshøyskolen BI: Blogg. Ragnhild Olsen, @ragnhildo, er høyskolelektor på BI. Øyvind Kvalsnes, @okvalsnes er førsteamanuensis på BI: Blogg, Mona Solvoll, førsteamanuensis handelshøyskolen BI. 

Andre akademiske ressurser:

Arne Krokan@arnek, er professor i "teknologi, kommunikasjon, organisasjon og
samfunn" ved NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap; Blogg,  Facebook, Slideshare, Petter Bae Brandtzæg, @PetterBB er forsker og Ph. D-stipendiat, SINTEF og Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo; Blogg, Slideshare, Marika Lûders, forsker SINTEF,@marika75,; Blogg, Slideshare, Bernhard Enjolras,@samfunnsforsker, forskningsleder ved Institutt for Samfunnsforskning; Blogg. Jill Retteberg Walker, @jilltxt, er professor ved Universitetet i Bergen; Blogg. Lene Pettersen, @leneJPB er Phd-stipendiat innen sosiale medier på Handelshøyskolen BI.

Andre kunnskapsrike personer verdt å følge med på:
 
Hans-Petter Nygård-Hansen, @hpnhansen er mobil teknologimisjonær i Cisco: Blogg, Facebook. Øyvind Solstad, @osol, er kommunikasjons-rådgiver i Carat; Blogg, Facebook. Beate Sørum, @beatesorum en blid trønderjente som jobber i Kreftforeningen med fundraising og digital kommunikasjon;Blogg.Thomas Moen, @thomasmoen, er kommunikasjonsrådgiver i Creo.Skriver bok; Blogg, Facebook. Ingeborg Volan @ingeborgv er research manager i Isobar: Slideshare
Sigve Kommedal  @sigvekommedal er kursholder og rådgiver i blogging og sosiale medier: Blogg, Facebook. @marteklouman, Internett- og markedsansvarlig for Lille Vinkel Sko
.
Theodor Marinius, @skipet, er kommunikasjonsrådgiver i Creuna: Blogg. Erik Eskedal, @eskedal er Digital Communication Manager i Visma, Blogg. Espen Grimmert, @grimmert er gründer av Klokere.no, forfatter og foredragsholder; Facebook. Anders Brenna, @abrenna er daglig leder i Gravemaskinen.no, Blogg, Facebook.  Eirik Solheim, @eirikso, er strategisk rådgiver i NRK Beta; Blogg. Henriette Hedløv, @henriettehedlov, er rådgiver i Halogen; Blogg, Facebook, Morten Myrstad, @myrstad, er selvstendig kommunikasjons-rådgiver og skribent; Om Morten. Karl Phillip Lund, @philiplund, er rådgiver i Shortcut; Blogg. Thomas Tangen, @tomastangen er kommunikasjonsrådgiver i Isobar: Blogg. Ida Aalen, @idaaa, jobber som konsulent i Netlife Research: Blogg. Gutta som skriver på Kuttisme.no lærer jeg også mye i fra. 

Personer i offentlig sektor det er mye å lære av: 


Pål Hivand, @PaHivand, er kommunikasjonsrådgiver for Bærum Kommune; Blogg, FacebookLars Ø. Gillund, @larsgillund, er kommunikasjonssjef i Kongsvinger Kommune, Blogg, Facebook
Alf Tore Meling, @alftore er frilans kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder og fagblogger. Blogg, Facebook.

Det er helt sikkert navn som mangler på oversikten. I så fall ber jeg dere si i fra, slik at listen er mest mulig relevant når vi starter opp med nytt kurs neste semester. Tanken er at jeg til neste gang skal lage en tilsvarende oversikt over internasjonale miljøer jeg selv lærer mye av å følge med på. Det være seg enkeltpersoner, bedrifter og ikke minst internasjonale akademiske miljøer med fokus på sosiale medier. Vil gjerne ha innspill fra dere her også. På forhånd tusen takk!

lørdag 21. mai 2011

Hvilke fem er i front innen sosiale medier i Norge ?

I tillegg til deg, hvilke fem andre vi bør følge på blogg og/eller Twitter dersom vi ønsker å holde oss oppdatert innen sosiale medier fremover?
Det var spørsmålet jeg fikk fra en av studentene mine i helgen. Henvendelsen kom fra dem som har tatt kurset mitt i sosiale medier dette semesteret. Fordi de er blitt oppfordret, ja nærmest pålagt, å fortsatt følge med, Dette til tross for at kurset er avsluttet. Og hvorfor? Jo fordi et 45-timers kurs ikke er nok for å påberope seg å være utlært, være ekspert ! Det er nok et godt utgangspunkt, men vi trenger utvilsomt å lære  mer om hvilke mekanismer sosiale medier setter i gang, og hvordan disse til syvende og sist påvirker  holdninger og atferd, og dermed også konkurransen i markedene. I så måte blir kontinuerlig utvikling av kunnskap og innsikt om sosiale medier svært viktig, for studenter som for andre.
Så det å følge med på forskning, følge "sosialemedier-eksperter", identifisere gode og praktiske eksempler, systematisere brukererfaringer etc. er gode råd. Kun med ny innsikt kan vi i fortsettelsen, med større sikkerhet, identifisere hvordan bedrifter skal forholde seg til sosiale medier, hvilken rolle de kan spille i forbindelse med lansering av nye produkter og tjenester og hvordan virksomheter selv skal kommunisere.
Først og fremst blir jeg glad - fordi studentene inkluderer meg i den poolen, tilsynelatende fordi de føler jeg har noe å bidra med. Det setter jeg utrolig stor pris på. Mest fordi jeg jobber vettet av meg for å levere kvalitet i klasserommet. Og det koster både tid og krefter. Samtidig viser de meg tillitt når de ber meg tipse om andre med ekspertise som det er verdt å følge med på. 
Og oppgaven tar jeg på alvor. Er opptatt av å identifisere ekspertene som både har den nødvendige praktiske kunnskapen samtidig som de bidrar til at vi i mindre grad baserer tanker, ideer og konsepter på erfaringer fra de samme type casestudier, ofte også internasjonale suksesshistorier, som i mindre grad samsvarer med markedet her hjemme.  
Jeg har utvilsomt mine favoritter allerede, personer jeg følger på blogger og Twitter som bidrar med ny innsikt hver eneste dag. Norske så vel som internasjonale.Takket være disse har jeg med meg innspill inn i klasserommet hver eneste uke. Input som gjør at studentene opplever meg mer relevant, mer oppdatert og at jeg har noe i tillegg - som ikke kan leses mellom to permer på pensum. Det mener jeg er avgjørende innen et fagfelt der det skjer så mye, så raskt. Faktisk mener jeg det er helt avgjørende for om vi som utdanner fremtidens ledere oppleves sannferdige. Det samme gjelder i foredrag, senest fredag da jeg var så heldig å få snake om sosiale medier for de ansatte i Ernst & Young. Det vær gøy! Innspillene gjorde at foredraget ble mer skreddersydd enn det som hadde vært mulig uten bruk av Twitter i informasjonsinnsamlingen. Så tusen takk til dere som alltid bidrar (-: .
Så hvem er de mest kunnskapsrike innen sosiale medier i Norge?  Noen som føler seg kallet eller har innspill ? Vil gjerne høre hvem dere mener bør havne på shortlisten jeg skal anbefale nåværnde og fremtidige studenter. Og gjerne også hvorfor....

onsdag 18. mai 2011

Politisk dialog i 2.0 format

I helgen ble jeg inspirert til å kommentere på Svein Tore Marthinsens blogginnlegg om Fremskrittspartiets handlingsrom i den nært forestående valgkampen. Kommentaren, som etterhvert ble veldig lang, var knyttet til valganalytikerens syn på norske politikeres bruk av sosiale medier, medier han i dag mener kun er supplerende elementer i måten å drive valgkamp på. Og i det store og det hele er jeg enig. Pr i dag ansees tradisjonelle kanaler som viktigst for å markere seg, spre politiske budskap og bygge personlig image.

Likevel er trenden at stadig flere av våre folkevalgte benytter sosiale medier for å påvirke og rekruttere velgere, her hjemme som internasjonalt. Senest i dag kunne vi lese i The Nation at thailandske politikere omfavner bruk av Facebook og Twitter i dialog med velgerne frem mot valg av ny nasjonalforsamling den 3 juli i år.


Og på selveste nasjonaldagen kom jeg over bildet statsministeren nylig la ut på sine veggbilder på Facebook. Om stokkanden som har bygd reir i bomsterkassa på terrassen i statsministerboligen. Billedteksten spør om forslag til navn. I løpet av ett døgn har 884 mennesker respondert. Igjen får vi bekreftet at vi blant politikere har vi en klar vinner i sosiale medier, statsministeren selv. I tillegg til å delta i dialogen har han også skjønt at en form for selvavsløring er nødvendig for å knytte og opprettholde relasjonelle bånd i sosiale medier.
Men tilbake til temaet. Som det kan leses i kommentaren, var jeg i min søken etter kunnskap om politikere i sosiale medier, innom flere av de politiske partiene. Informasjonsjakten startet på partienes hjemmeside. Og for mange partier er nettopp hjemmesiden en sentral kommunikasjonskanal. Kanskje den aller viktigste.

Harvard Business Review kunne vi for en tid tilbake lese at en av de store trendene for inneværende år er at sosiale medier i økende grad vil utkonkurrere tradisjonelle websiderOg hvorfor ? Jo fordi studier viser at vi forventer mer av nettopp hjemmesider. Nå er det ikke godt nok med tilgjengelig kvantitativ informasjon – forventninger til kvalitativ og brukergenerert informasjon er høy. I økende grad etterspørres også brukernes egne oppfatninger.  Her mener jeg de politiske partiene har mye å lære. De aller fleste av dem har i dag hjemmesider i versjon 1.0  der siden fremstår som en plakat som forteller hvem man er og hva partiet står for. Mange har også gjort den typiske prioriteringen med å legge nyheter på forsiden, slik at velgerne ser at noe skjer. Nyheter på hjemmesider mener jeg oppfattes som selvskryt eller rene kopier av pressemeldinger. Dette gir liten verdi for den som besøker.

For at en webside skal bidra til å rekruttere velgere, må den fungere som en kommunikasjonskanal som oppfordrer velgerne til å ville vite mer, at siden tilfører verdi slik at interessen for partiet og hva den står for øker. Jeg tror det også vil bli viktigere å tilrettelegge for at velgerne får innflytelse og synlighet. Gi dem mulighet til å påvirke, si sin mening og samtidig synliggjøre at innspillene tas på alvor. Å bruke velgerne aktivt i så måte mener jeg er en viktig forutsetning for suksess.  

Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet mener jeg er på vei. Partiene har hjemmesider som er mer sosiale enn det andre partier har. Gjennom KrF's "si din mening" tilrettelegges det for å skape engasjement og dialog med velgerne.

Et selskap å bli ytterligere inspirert av er Starbucks, som gjennom nettstedet My Starbucks ideas berømmes for sitt dag-til-dag engasjement med kundene der dialogen er preget av gjensidig respekt, anerkjennelse og belønning. 


Selskapet spør kundene, bruker dem og gir dem enkle innganger til å påvirke og si sin mening. Samtidig legges det tilrette for åpenhet og transparens. Gjennom "Share your ideas", "View all ideas"og "Ideas in action" driver selskapet kontinuerlig innovasjon og fornyelse med kundene som viktigste bidragsyter - åpent for alle.

Også for Barak Obama er nettsiden viktig  Den bygger sterkt på Call-to-action med knapper som “Get involved”, “Donate now” og det gjennomgående kampanjebudskapet “Are You In?”.  Sidens hovefokus er å få personer til å registerer seg for å bli med på det demokratiske laget.


Du kan velge mellom å skrive inn din e-post adressen eller koble deg opp med Facebook-profilen din. På denne måten kan du invitere flere av vennene dine, samt se hvem andre som er “all in”.


Jeg tror det altoppslukende nettstedet er på vei ut. Vi bruker allerede blogger for å ytre meninger, Twitter for å sende ut korte meldinger, Flickr for å vise bilder, Youtube for video, Delicious for dele lenker osv. Min påstand er at vi kommer til å se et økende antall nye plattformer, som satser på å forenkle ting for brukeren. Det vil i større grad handle om å vise hvem man er, få innsikt i hva partiene tenker og skape en arena for diskusjon, debatt og deling. 

lørdag 7. mai 2011

Mer og mer sosial, på jobb og i privatliv

Tidligere i år skrev jeg et innlegg om min frustrasjon knyttet til Twitter. Dengang fordi jeg mente microbloggen nærmest svømmer over av trivielle og intetsigende tekster, med mer eller mindre håpløse diskusjoner, statusoppdateringer, godnattaklemmer, poesi og anmeldelser av dopapir på hoteller. Og den sammensausingen av fag, roller og privatliv som mye av Twittereliten praktiserer, ja den hevdet jeg hardnakket var omdømmesvekkende - på Twitter som i sosiale medier forøvrig.
Temaet med tilhørende problemstillinger er fortsatt relevant for mange. Har selv, etter to år på Twitter, erkjent at det ikke finnes èn rett strategi for hvordan man skal opptre i de sosiale mediene. Har også innsett av for å knytte meningsfulle relasjoner er en form for selvavsløring nødvendig. Man må tørre å være litt privat - i full offentlighet.
Og som ferske tall om twitterbruk fra Instiuttt for samfunnsforskning indikerer, så bruker 16,7 prosent av oss microbloggen for å vise folk hvem vi er.


Men det er informasjon, underholdning og sosiale møter med kjente og ukjente som er de viktigste driverne til folks twitterbruk. Selv er jeg nærmest blitt fan. Frekvensen på kvitring er nok betydelig lavere hos meg enn hos mange andre, men i økende grad bruker jeg Twitter hvor som helst og når som helst. Som nå i helgen, da jeg var alene hjemme og benyttet anldningen til å spise lunsj på Grûnerløkka med en venninne jeg liker godt. Tok min gamle sykkel til togstasjonen på Høn og satt og dinglet med beina mens jeg ventet på toget inn til byen - et tog som aldri kom. Fra en tilfeldig forbipasserende fikk jeg vite at det var buss for tog - fra asker i dag.

Ble forbannet. Ikke ett eneste sted på stasjonen var det opplyst om at så var tilfellet. I frustrasjon la jeg ut en twitter-melding. Mente å kunne forsvare den i og med at jeg underviser studentene mine i viktigheten av å yte god service og at graden av denne er viktig for merkevarens omdømme. På vei inn i bussen en sykkelur senere ble jeg imidlertid litt mindre sur. Dette fordi jeg ble møtt av en smilende og beklagende sjåfør som ikke ville ha penger for turen! Penger spart er penger tjent, tenkte jeg da jeg ikke hadde kjøpt billett på forhånd. Vi har ikke billettautomat på Høn. Sånn er det å bo på landet.

La ut en ny melding, samtidig som jeg ble imponert over  NSB's kundeservice i sosiale medier. I løpet av minutter kom responsen, i en beklagende og forklarende tone. Det er ikke første gangen det skjer.

Eksempelet illustrerer det jeg mener blir viktigere og viktigere. Det å føle seg unik, bli sett - som kunde - er avgjørende for kundetilfredshet og lojalitet. Det er som Phillip Kotler sier: Merkevareledelse handler ikke lenger om logo og navn, men om godt rykte og oppførsel. Salgsledelse handler ikke lenger om kundedatabaser, men om å engasjere kunden gjennom dialog. Min erfaring med NSB er at dette har de skjønt. I motsetning til SAS, som fikk ros for bruk av sosiale medier ovenfor kunder under Askesky. Artikkelen "Facebook as Agile CRM" konkluderer med at bruk av sosiale medier var helt avgjørende for at flyselskapene kom seg gjennom krisen med fortsatt en stor grad av fornøyde kunder. Synd er det da er å registrere at det ikke fungerer like godt i ettertid. For en tid tilbake måtte jeg og rundt 15.000 andre passasjerer vente syv timer på Gardermoen fordi et seilfly i innflyvningstraseen hindret fly i å lande og etterhvert også å ta av. Hadde forståelse for kaoset, men mindre forståelse for bakkemannskapets håndtering av problemene:






Fra SAS som det aldri noe svar. Derimot fulgte journalisten i Dine Penger med..

Saken mener jeg er et godt eksempel på at virksomheter må være forberedt på at sosiale medier plutselig kan brukes på en helt annen måte enn det man har tenkt seg. Som når brukerne overtar informasjonsspredningen om deg, inkludert bilder og videoer - og gofte fulgt opp av skandaløse og forvrengte oppslag i media. Valget er ditt. Skal du være med i samtalen og dermed kunne påvirke retningen den tar? Eller skal du tie stille og håpe at den går over?  Overvåkning av varepraten mener jeg blir avgjørende...

søndag 1. mai 2011

Bloggen min på pensum

For ganske nøyaktig ett år siden skrev jeg et blogginnlegg om at Facebookbruk virker dårlig inn på skolearbeid og karakterer. Sjelden har jeg skrevet et innlegg som har skapt mer engasjement. Jeg brukte dager på å besvare kommentarer fra lesere med steke meninger. Enkelte av dem også uenige i funnene fra undersøkelsen og ikke minst min tolkning av dem.

Denne uken kom jeg over nye studier som bekrefter at bruk av Twitter og Facebook i undervisningsøymed gir økt læringsutbytte. Funnene gjør meg oppløftet!  De gir meg nok en anledning til å formidle hvorfor jeg mener det er så viktig at utdanningsinstitusjoner må ta de sosiale mediene på alvor. Vi kan ikke lenger overse at ny teknologi truer med å gjøre et allerede tydelig skille mellom skolens og fritidens læringskultur enda tydeligere. Fortsatt forbindes skolelesning med tvang og lesning av tjukke og tidvis kjedelige fagbøker. Mye av det frister ikke boktrøtt ungdom. De samme ungdommene fyller fritiden med nettspill, filmer, chatting, de laster ned musikk, de blogger og følger med på nettsteder til helter og heltinner. Mye av fritidsaktivitetene kretser med andre ord omkring fiksjoner og fortellinger av en helt annen karakter enn det man forbinder med skolens sjanger. Etterhvert tror jeg dette kommer til å bli et problem, for utdanningsinstitusjoner som ikke klarer å åpne for bruk av tekst/lyd/bilde som i dag dominerer i barn og unges egen kultur.

Selv har jeg undervist i sosiale medier ved BI Telemark dette semesteret. Undervisningen har vært fordelt på BI i Porsgrunn og i lånte lokaler på Sandefjord vgs. Sistnevnte har vært en utfordring fordi Vestfold Fylkeskommune har restriksjoner på bruk av sosiale medier ved skolene i fylket. Dette fordi lærere mener at elevene ikke klarer å konsentere seg i timene fordi de surfer på Facebook, Twitter og andre sosiale medier. En slik holdning synes jeg er antikvarisk. Den vitner igjen om mangel på kunnskap om hva det nye medie-landskapet representerer av muligheter for skoleverket.

Selv har jeg tenkt til å intensivere bruken av sosiale medier i undervisningen neste semester. Faktisk skal det bli obligatorisk for studentene mine å følge meg på bloggen. Det samme gjelder å delta i diskusjoner jeg skal  legge til rette for på Twitter og Facebook - i forkant, under og mellom forelesningene. Det kommer til å bli en del av obligatorisk pensum rett og slett. Og i så måte kan deltagelsen få innvirkning på karakteren. For jeg kommer til å fortelle studentene at det kan meget godt hende at det kommer eksamensspørsmål fra innleggene. Ikke fordi jeg skal sole meg i glansen over stadig nye venner og followers. Nei, fordi jeg mener det ikke lenger holder å undervise markesføringsfag fra pensum mellom to permer. Til det skjer det for mye, for raskt ! I så måte får de sosiale mediene økt betydning i forhold til kunnnskapsinnhenting og deling. Faktisk mener jeg de blir helt avgjørende for om vi som er ansvarlige for å utdanne fremtidens ledere oppleves som oppdaterte, relevante og sannferdige .....