søndag 3. april 2011

Er vaktbikkja blitt snill bisk ?

...det er spørsmålet Aftenposten stilte blant andre Frp's Per Arne Olsen fredag.Selv mener han denne uka kanskje ikke er den aller beste for å besvare slike spørsmål. Jeg kan forstå det. Likevel sier han at  innholdet i politikken ofte ofres til fordel for skandalene. Jeg er enig. Til stadighet bekreftes det at media er en økende premissgiver for hvordan omgivelsene oppfatter politikere, næringslivsledere, virksomheter og produkter. Urovekkende synes jeg også det er, når vi ofte ser at virkeligheten splittes opp og fragmenteres. Resultatet blir et journalistisk utgangspunkt der snevre kriteriene for hva som er en nyhetssak langt i fra er tuftet på et fromt ønske om å gi befolkningen et riktig bilde av virkeligheten.
Parallelt utfordres den tradisjonelle journalistikken av bloggere og andre nettaktører som bjeffer når den opprinnelige vaktbikkja ikke gjør jobben sin skikkelig. Ofte går kritikken på at journalistenes evne til å gå i dybden stadig svekkes. I dette ligger påstanden om at politikere, og andre, ofte slipper unna fordi journalistene i særlig grad ikke undersøker realitetene i kildenes påstander. 

Jeg tror ikke vaktbikkja er blitt snillere. Ei heller mener jeg at all skyld for tabloidiserte og ofte overfladiske vinklinger bare kan legges på journalistene selv. Stadig kortere tidsfrister, eller ingen tidsfrist i det hele tatt, økt konkurranse og det faktum at journalistenes hverdag i økende grad handler om besparelser, preger også journalistikken. Konsekvensen et at det blir tøffere å hanskes med stadig flere og mer aggressive medier, som hele tiden endrer sine krav til vinkling og hurtighet. En stor del av ansvaret mener jeg ligger på intervjuobjektene selv. Politikk og næringsliv er i dag full av gode historier, viktige budskap og relevante nyheter som aldri når mottager. Rett og slett fordi kildene i mange tilfeller er for dårlig forberedt til møtet med journalistene. Dette har vi sett i praksis i Birkedal-saken. I stedet for at partiet selv legger frem informasjon, må media dra informasjonen ut av dem. En slik  strategi igangsetter et voldsomt trykk, og partiet mister kontroll på situasjonen. Resultatet blir at partiledelsen ikke blir forstått eller oppfattet som relevant, troverdig, sannferdig og interessant. Samtidig drives de fra skanse til skanse av medier som tar styring og legger premisser, fremfor at partiet gjør dette selv.
Spørsmålet jeg stiller meg i Birkedal-saken er hvordan Frp og Siv Jensen kunne bomme så fatalt. Er overrasket, tatt i betraktning partiets erfaringer fra Søviknes-saken og partiets vanligvis svært så velfungerende PR-maskineri. Nettopp derfor burde vi kunne forvente krisehåndtering i ypperste klasse, også under press. Samtidig illustrerer Birkedal-saken hvor lett det er å komme skjevt ut. Balansen mellom hurtighet i mediehåndteringen og det å kjøpe seg tid til å sjekke ut informasjonen, er vanskelig.

Men Siv burde vite bedre. At når uheldige saker skal håndteres, ja da handler det først og fremst om å skaffe seg informasjon; Hva er journalistens ærend, hva er tema, problemstilling og vinkling. Og hva vet journalisten og ikke minst hva vet andre?  Deretter er det avgjørende å bekrefte de faktiske forhold, beklage dem og forklare hvorfor det ikke skulle ha skjedd. Det ble ikke gjort i Birkedal-saken. I stedet for selv å ta regien og selv legge premisser, overlot Fremskrittspartiet arenaen til andre - som fikk utlevere informasjon og etablere sterke og sannsynligvis også varige inntrykk. Det tror jeg var dumt gjort...

2 kommentarer:

  1. Hei Cecilie, jeg er ganske enig med deg at intervjuobjektet og journalisten deler ansvar. Samtidig viser det seg at det ikke slik at det blir varig konsekvenser av sånne saker. Jeg noterer at FRP gjør det slett ikke verst i april målinger. Så hva tror du Siv har lært?

    SvarSlett
  2. Det at målingene ikke påvirkes i nevneverdig grad viser både at FRp har mange trofaste velgere og at velgernes hukommelse også ofte er kort. Mandre ord - det kan blåse stiv kuling i en periode, likevel går det bra - i mange tilfeller. Jeg tror Birkedalsaken i størst grad har skadet Stavanger Frp, og saken handler jo også mer om personen Brikedal enn Frp-politikk. Derfor er det kanskje ikke så rart likevel, at Birkedal-saken ikke har gjort større utslag på målingene.... Likevel tror jeg Siv Jensen i etterkant er enig i at saken ble klønete håndtert fra partiets side.

    SvarSlett