søndag 10. oktober 2010

Når strategiene uteblir på Twitter

Det  "tweetes", "tvitres" eller kanskje rett og slett "kvitres" over en lav sko om dagen. I følge Tvitre.no har rundt 140.000 nordmenn nå en Twitter-konto. Hver og en av oss har også i snitt sendt 165 Twittermeldinger og følger 70 andre personer.

Selv begynner jeg å bli småfrustrert over Twitter. Etter snart ett år med å følge med på mange profiler og mye innhold, merker jeg en slags oppgitthet. Nei, det handler ikke om digitalt selvmord, men en irritasjon knytttet til at det nå dessverre går stadig lengere tid mellom hver gang jeg finner noe som oppleves som relevant. Dette fordi microbloggen nærmest svømmer over av trivielle og intetsigende tekster, med mer eller mindre håpløse diskusjoner, statusoppdateringer, godnattaklemmer, poesi og anmeldelser av dopapir på hoteller.  


Dette kan igjen relateres til min stadig økende bevisstgjøring knyttet til at det ikke nødvendigvis er antallet personer man følger som har betydning for hva man får ut av tilstedeværelse i nettsamfunn. Som  professor Michael Kearns ved University of Pennsylvania hevder - det er snarere personenes egenskaper og ”kvaliteten” på forbindelsene som avgjør hvorvidt man opplever få verdi ut av sin deltagelse i sosiale nettverk.  Dette betyr at man kan følge mange tusen personer på Twitter, men tvitrere som poster uinteressant informasjon og oppleves som påtrengende eller belastende av nettverket, gjennom stadige uinteressante twitteroppdateringer, får ingen innflytelse, men isteden bli stående som ”fyll” på andres vennelister. Dem har jeg nå for mange av i mitt nettverk.


Problemstillingen ble også belyst i hovedinnlegget til sosiale medierguru, Brian Solis, på den pågående onlinekonferansen Facebook Success Summit 2010 som jeg selv med stor interesse følger i disse dager.
Solis hevder at Twitter fremover vil tape terreng, nettopp fordi det som driver mange av de ivrigste tvitrerne er mer konkurransen om å "ha den siste tweeten", enn relevant nisjekommunikasjon og kunnskapsdeling. En interessant artikkel i den forbindelse er også  "Pumping Up the Self-Control in the Age of Temptations" nylig publisert i the New York Times. Artikkelen som tar for seg viktigheten av viljestyrke - eller kanskje mangelen på sådan, illustrerer at det kanskje er mulig å trene på å tvitre mindre...

I så måte bekrefter dette at mange ikke har en klar strategi for hvordan microbloggen skal brukes og dermed hvilke tvitrere man følger. I Dagbladet kunne vi nylig lese at Kronprinsparet fulgte sexbloggen Flinke Piker. Slottet opplyste i etterkant at det ikke gjøres noen vurderinger av hvem som følges på Twitter og at Mette Marit og Haakon automatisk følger alle som følger dem. Det vakte også en viss oppsikt på Twitter da VG i sommer offentliggjorde en liste med 100 tvitrere du bør følge“, uten å gi leserne noen videre forklaring på hvorfor man etter sigende bør følge de 100 “kjendisene, filmstjernene, litteraturpersonlighetene og kunstkritikerne”.


Kjeder noen deg på Twitter? Slutt å følge dem da vel , det kan vel noen si. Hvis en blogger eller fem kjeder vettet av deg, så er det jo bare å holde seg unna. Og det er jo riktig. Selv følger jeg i dag 179 personer på Twitter.  I en større sammenheng er dette svært få. Likevel ser jeg at det er i overkant ambisiøst - i henhold til målet. For meg dreier det seg om å få størst mulig verdi ut av min deltagelse i sosiale nettverk og dra fordel av hverandre. I så måte vil retten til ”medlemskap” fremover bli mer eksklusiv. Informasjonsfiltrering blir et nøkkelord, og i  løpet av uken vil antallet jeg følger på Twitter nok bli halvert...

14 kommentarer:

  1. Trikset er å fjerne tullingene som kvitret om ungene sine, fotball og de i pressen som ikke skjønner mediet.

    SvarSlett
  2. Bra kommentar Cecilie. Jeg er helt enig med deg. Jeg følger ingen som twittrer om frokost, løpeturer, hva de gjør eller sender private bilder på nettet. Derfor er det en stor jobb å finne ut hvem en skal følge, på samme måte som det kan være vanskelig å finne ut hvilke bøker du vil ha nytte av å lese.
    Så har jeg oppdaget at min http://paper.li/arnek gir et glimrende oppsett av mye av det jeg overvåker på nettet. Da får jeg siste døgns hot topics i magasinformat.
    Videre bruker jeg Tweetdeck når jeg leser fra Twitter. Der sorterer jeg i kollonner, slik at jeg kan ha alle tweetsene til dem jeg vet er tematisk orienterte i en kollonne. Jeg har feks en gurukollonne med Negroponte, Florida, Don Tapscott, Howard Rheingold mfl (har deg der også :) og i den kollonnen vet jeg at det alltid er faglige og som oftest interessant temaer som dukker opp.
    Men det krever en god del arbeid å bygge nettverk, sortere lister og ekstrahere de emnene jeg er interessert i.
    Jeg får daglig flere eposter fra nye følgere på Twitter. Og i motsetning til kronprinsparet er jeg veldig skeptisk til hvem jeg følger tilbake. Jeg går inn på profilene, ser hva de har twittret, og terskelen for at jeg skal følge dem tilbake øker stadig.
    Kanskje dette var noen råd som kunne bidra til å øke din nytte også?

    Vennlig hilsen
    Arne Krokan

    SvarSlett
  3. Hei, Cecilie og takk for nok en bloggpost!

    Etter sommeren har jeg merket at det rett og slett er blitt vanskeligere å følge twitterstrømmen. Dette fører også til at jeg deltar mindre enn det jeg gjorde tidligere. For å endre på dette har jeg bestemt meg for å bruke twitter-lister - effektivt. Planen er å få orden på dette, denne uken :)

    @alftore

    SvarSlett
  4. Hei Cecile.

    Som alltid interessant post.

    Men jeg lurer på, om å avfølge halvparten av 179 virkelig er veien å gå for å få en mer spennende twitteropplevelse, så vel som å komme nærmere målet om størst mulig verdi ut av den sosiale deltakelsen.

    En annen strategi, kunne feks være å doble antallet. Da ville du kanskje ikke komme helt unna det du i dag opplever som uinteressant, men du vil få et bredere tilfang av potensielt relevante tvitringer. I tillegg til at sansynligheten for det jeg antar du mener er babbel, vil kunne forsvinne i mengden.

    For det er jo ikke til å komme bort fra. At også de mindre relevante tvitringene blir mer synlige, jo færre du følger.

    Og som nevnt ovenfor her, så er lister et utmerket verktøy for å evt strukturere strømmen.

    For øvrig er den største bakdelen ved en slik reduksjon du sier du ønsker deg,at du også reduserer det sosiale aspektet ved twitter, og kunne kanskje like gjerne brukt en tradisjonell rss-feed, der du predefinert det relevante.

    For, slik jeg ser det, er jo kanskje det mest fornøyelige med twitter, at man får mer enn man ber om.

    SvarSlett
  5. Enig med deg Cecilie, men i motsetning til Facebook syns jeg det er enklere å unfollow noen på Twitter. Facebook føles utrolig nok mer "personlig", mens på Twitter følger jeg gjerne folk jeg ikke kjenner privat. Twitter for meg er en kilde til interessante artikler og et nyttig verktøy for bl.a skolecaser, og da har jeg null dårlig samvittighet med å fjerne de som tweeter om ungene sine. Det er tidkrevende å finne de riktig gode og relevante twitrerne, men jeg mener det er verdt det.

    SvarSlett
  6. Hei Cecilie og takk for en bra posting.

    Jeg har vært på Twitter en stund men vært aktiv bare den siste måneden eller så. Det begynte med at jeg utvidet listen over de jeg fulgte men har allerede rukket å sanere flere av dem da det ble for mye "hverdagskvitring". For selv med en betraktelig kortere liste enn deg har jeg erfart akkurat det du peker på.

    En av mine siste "oppdagelser", #plosiv, stilte spørsmålet hvorfor er du på Twitter? Jeg svarte som sant er at jeg er her for å lære om sosiale medier generelt og finner mange interessante lenker og tips til lesestoff. De som bidrar til det er de jeg ønsker å følge selv om jeg fint overlever litt hverdagkvitring, spesielt fra gode kilder til fagstoff. Av samme grunn tvitrer jeg selv sjeldent om dagligdagse ting men prøver heller å dele interessant fagstoff jeg tror andre kan ha interesse av de gangene jeg finner det.

    Jeg har forsøkt Tweetdeck nesten før jeg visste hva Twitter var. Foreløpig anser jeg det ikke som tiden verdt å sette meg inn i mulighetene til å systematisere ved å lage lister etc. Kanskje mer aktuelt dersom antallet jeg følger blir en del større.

    Mer aktuelt er faktisk troverdigheten til alle blogger og artikler jeg følger fra lenkene på Twitter; Hvem og hva kan man stole på? Men det er vel en annen diskusjon:-)

    Av de sosiale medier jeg kjenner, vet jeg ikke om en bedre kilde enn Twitter for tips om bra fagstoff så fullstendig på tvers av kanaler og medier.

    Jeg ser frem til din neste posting.

    Vennlig hilsen
    Børre Fredheim

    SvarSlett
  7. Hei!
    Hva du vil bruke twitter til, er opp til deg. Men selv har jeg etter jevnlig twitring nå i 1,5 år gjort meg opp noen tanker om egen twitter strategi. Fordi jeg arbeider og bor avsides, så bidrar Twitter forhåpningsfullt til at jeg ikke stagnere som menneske. (Følger også folk som er veldig ulik meg selv.)

    Jeg får faglig innputt om kunst, kultur og design, + viktige nyheter med bredde + at jeg kan kosetwitre om jeg har tid og lyst. Dessuten har jeg to inspirasjonsblogger som jeg kan dele med de som har glede av det. Sumasumarum er twitter nyttig tidsbruk for meg. Ja, jeg innrømmer at jeg også av og til har twitterdiare, og ser at andre har det også.

    Men jeg hadde ikke hatt så mye glede av det om ikke jeg hadde brukt et par enkle lister. Det gir muligheter og gleden av "å heie" på andre på twitter.

    Fint at du trekker opp denne diskusjonen for vi bør alle ha et bevisst forhold til hva vi bruker Twitter til og hvordan, for det er vel det som til syvende og sist avgjør hva Twitter vil bli i framtida. Og kun en koseklubb er vi ikke tjent med å få!

    Ha en fin dag! Hilsen Kari

    SvarSlett
  8. 1/2

    “...microbloggen nærmest svømmer over av trivielle og intetsigende tekster, med mer eller mindre håpløse diskusjoner, statusoppdateringer, godnattaklemmer, poesi og anmeldelser av dopapir på hoteller.”

    Velkommen til Twitter! Det er slik det skal være, og jeg håper for all del det forblir slik. Hvorfor? Fordi Twitter er skapt slik, og det er det som gjør det hele så spennende og interessant. Det er da ingenting galt med poesi? Tenk over at en liten poetisk tweet fra en person kan være med på å løsne skrivesperren til en annen, eller frembringe kreativitet og inspirasjon hos andre. Hva er en håpløs diskusjon? Er det noe fasitsvar på det? Nei. Det som er håpløst for noen, er interessant for andre. Statusoppdateringer? Hele Twitter er laget med tanke på statusoppdateringer! Fortell verden hva du gjør akkurat nå! Del det med andre, det være seg tekst eller bilder eller lyd.

    Jeg skjønner jo at en del personer vil at Twitter skal være som en business lounge, hvor bare saklige, nyttige, profitable, viktige, kunnskapsrike ytringer skal finne sted. Men da hører man vel heller hjemme hos den nitriste feeden til LinkedIn vil jeg tro.

    Jeg forstår at enkelte er på Twitter for bare businessen sin skyld, eller for å innhente eller dele saklig kunnskap. Det betyr ikke at man kan eller skal fordømme og si at Twitter har blitt håpløst, unytting, urelevant eller for trivielt, fordi andre personer har andre preferanser. Jeg vil gå så langt som å si at de som mikser sin twitterfeed med seriøse ting samt mer lette trivielle ting, er de som har forstått konseptet.

    SvarSlett
  9. 2/2

    Når det er sagt, så vil det alltid være noen som tar det til det ekstreme og tweeter absolutt alt de sier og gjør, og spammer Twitter bevisst. Slikt tilstander finner du på alle klienter menneskeheten kjenner til. Og ja, man kan lage seg lister på Twitter og sile feeden sin. Skreddersy den. Personlig liker jeg å blande det seriøse med litt søte og sure drops, og få hele den fantastiske spennvidden twitterverden har å tilby. Jeg følger få personer, og trives med det. Jeg liker å ha en oversikt og ville aldri trives med å følge tusen personer. Bryr meg heller ikke hvor mange følgere jeg har, fordi det er ikke derfor jeg er på Twitter. De som følger meg liker meg vel for den jeg er, og det jeg sier, og ikke fordi jeg innehar en spesifikk stilling, jobb, possisjon, status eller agenda. Kudos til min entourage!

    Jeg forstår Cecilies standpunkt, og respekterer hennes syn. Allikevel, som dette innlegget viser, er jeg sterk motstander av en proffesjonalisering av Twitter, slik at det blir enda mer grått, kjedelig og satt. Det er Twitter, ikke Twitter for Business.

    kreativM

    SvarSlett
  10. Hei Cecilie :)
    Før satt jeg ofte med samme følelsen som du da jeg var på twitter. Jeg logget inn og måtte scrolle langt og lenge før jeg fant en tweet som jeg så på som relevant for meg. Og som så mange over meg her, starte jeg med lister. Jeg laget en social media liste hvor jeg puttet mashable, solis og andre i den sjangeren, og fortsatte med en norsk versjon, en liste med bare nordmenn som også sender ut tweets om seg selv (kan jo være litt koselig i blant) og en liste for kommunikasjon. Så nå bruker jeg omtrent bare listene og hashtags til å navigere meg fram og finner alltid masse spennende, uansett hva jeg er ute etter:) Så selv om ikke alle jeg følger har en bestemt strategi i twitringen, opplever jeg ikke at det går ut over meg så lenge jeg har en strategi på hvordan jeg bruker twitter :)

    SvarSlett
  11. Synes du har mange gode poeng, Cecilie. Men etter min smak er du litt for streng. Jeg har selv stor nytte og glede av Twitter, og bruker tjenesten flere ganger om dagen. Oppdager til min forskrekkelse at mange av store og små nyheter får jeg her. Har også glede av mange av de små hverdagslige betraktningene enkelte kommer med. Men de som "overkvitrer" kan man jo skru av. Selv er jeg mest faglig på Twitter. Jeg tror på en darwinistisk utvikling på Twitter - de gode vil overleve og få flere følgere, de andre vil gjøre seg uinteressante. Jeg vil forsøke å være blant dem som overlever.

    SvarSlett
  12. Kari:
    Nyttig tidsbruk - det er det jeg liker. I en hektisk hverdag er det mye det det handler om for mange.

    KreativM:
    Takk Morten, som vanlig har du mye på hjertet og det er veldig bra. Det handler vel mest om at man selv velger hvordan man vil bruke sin tid og hva man er opptatt av. Du referer til LinkedIn som noe kjedelig - her er jeg helt uenig - faktisk bruker jeg er LinkedIn mer og mer. Mange av de interessedrevne diskusjonene som foregår i etablerte grupper der er utrolig nyttige. Et eksempel er diskusjonsgruppen som er etablert ifm Facebook Marketing Summit 2010 som jeg følger online (http://www.linkedin.com/groups?mostPopular=&gid=3311811). Den har deltagere fra hele verden, og diskusjonene er på et høyt nivå. Synd det ikke er flere fra Norge som er aktive der. Mye å lære.

    Solveig:
    Takk for at du bidrar med nyttige innspill på bloggen, på lik linje som du bidrar i timene. Det setter jeg stor pris på. Du får hjelpe meg med å insiprer flere til å gjøre som deg (-:

    Nils:
    Du priker borti et sentralt punkt, har tenkt på det ofte selv også - hvorfor jeg er så opptatt av å være så pinlig "korrekt" hele tiden. Det handler vel mest om at jeg er fagperson (noe du også er), men forskjellen er vel det å representere akademia. Da skal man på en måte være "skikkelig og ordentlig" i alt mang gjør - ikke minst ovenfor andre kollegaer...

    Vel - det var det for denne gang - ha en fin dag!

    SvarSlett
  13. Hei!
    Løsning: Lag Twitter-lister med KUN de personene du ønsker å følge - de som har noe av nytteverdi for deg. Og bruk Tweetdeck.

    SvarSlett
  14. Hei Cecilie.
    Jeg er egentlig litt enig i alt som er sagt her.
    Ja, det er kjedelig å kun høre om hva folk spiste til middag og at de har væt ute med bikkja, men jeg synes også Twitter hadde vært dødskjedelig om det skulle fungere som en RSS-feed med kun faglig relevante Tweets. Som student tror jeg ikke at jeg hadde ikke kunnet bidratt på Twitter om det hadde vært slik. Da blir det litt som den "kultureliten" som det ble diskutert om på Twitter i går kveld.

    Det er ikke alltid jeg har noe nytt og revolusjonerende å komme med. Svært sjelden egentlig. Men jeg lærer hele tiden, og suger til meg informasjon fra alle andre. Noen ganger har jeg noe smart å si, og føler jeg kan bidra i debatten, andre ganger har jeg sikkert en av de kommentarene du snakker om at du glatt scroller over.

    Twitter for meg er å kunne følge smarte mennesker, som har noe på hjertet, faglig eller ikke. Sier som Morten i en post litt lenger opp her, jeg vil ha litt blanda drops, litt surt, litt søtt. Noe relevant, annet bare lættis. Og så vil jeg ha mulighet til å kunne bidra selv, selv om jeg er en enkel student med ikke så alt for mye faglig tyngde, slik mange av dere jeg følger har.

    Sier meg enig i forrige kommentar, bruk Twitter-lister, Tweetdeck eller fjern personer du ikke har interesse av å høre på. Sånn er det jo i samfunnet ellers også. Noen er spennende å høre på, andre er ikke. Og noen er det inniblandt. Slik synes jeg Twitter bør være også, en speiling av samfunnet, ikke en elitekanal hvor kun de med faglig tyngde har rett til å bidra.

    SvarSlett