søndag 27. juni 2010

Blogg - ditt personlige varemerke

Denne helgen har jeg vært i Kristiansand og holdt foredrag om "Blogg - ditt personlige varemerke"Bloggcamp 2010. Det var en veldig hyggelig opplevelse. For de av dere som lurer på hva jeg snakket om, kan dere lese foredraget mitt her:

Ole Irgens er blitt kjent som mannen som hater bønder. Det er kanskje mange som hater bønder, eller i alle fall ikke liker bønder. Og for de fleste er dette ikke et problem. For Ole Irgens er det imidlertid et problem. Han er nemlig informasjonssjef i DnBNOR, og da passer det seg ikke å ha en slik merkelapp.

Tidligere i sommer kunne vi i en kommentar i en av landets ledende aviser lese at informasjonssjefen i DnB NOR, Ole Irgens, har slettet bloggen sin. Dette fordi han brukte tittelen "jævla bønder" i et blogginnlegg hvor han mente at bøndene hadde fått altfor mye av staten i årets jordbruksoppgjør. Dette falt ikke i god jord hos folket i landbruket. Også andre reagerte og mente en slik uttalelse og dertil holdning var høyst uakseptabel og svekker DnB NORs troverdighet. Dette til tross for at informasjonsdirektøren i selskapet, Thomas Midteide, i etterkant har rykket ut med en kraftig beklagelse og en forsikring om at «DnB NOR er glad i bønder».

Journalist, skribent og sosiale medierentusiast Elin Ørjasæter hevdet i kommentaren at saken er trist for alle som ønsker en levende samfunnsdebatt. Hun trekker frem at informasjonssjefen fremsto som privatperson i bloggen. Ikke noe sted kunne han identifiseres som DnB-ansatt, ei heller kunne han identifiseres ved mailadresse eller bilde. Ørjasæter mener bloggen var eksemplarisk i skille mellom privat-bloggeren og jobben som informasjonssjef i finanskonsernet. Når slike blogger må slettes fordi innholdet kan få økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver, mener kommentatoren at samfunnsdebatten på nett er overlatt til trygdemottakere, offentlig ansatte og rikssynsere.

Ørjasæter har et poeng og belyser også en relevant problemstilling. Gjennom blogger har alle - privatpersoner som ansatte - en unik mulighet til å utrykke seg i det offentlige rom og til å publisere sine meninger. Dette kan fremme ulike former for deltakerdemokrati og for diskusjon. Og det er bra. Likevel mener jeg hun trekker gale konklusjoner. Denne saken handler i utgangspunktet ikke om hvorvidt næringslivsledere og andre kan få ytre seg med personlige meninger på nettet, men om hvordan måten man kommuniserer på i nettsamfunn får innvirkning på hvordan omgivelsene oppfatter den som uttaler seg. Det handler om aktsomhet og etterrettelighet – og prinsippene mener jeg blir de samme, enten du blogger som leder, privatperson , er såkalt rosablogger eller annet. Men som leder er man forpliktet til å være betydelig mer varsom med hva som legges ut av ytringer på nettet enn andre. I så måte mener jeg lojalitetsplikten er strengere for ledere og at ytringsfriheten derfor er mer begrenset. Dette fordi det er en særskilt aktsomhetsplikt knyttet til lederrollen.

Dette handler om at næringslivsledere må bygge et personlig omdømme eller en personlig merkevare som er sterk og positiv. En anerkjent næringslivsleder er en sterk merkevare, og den sterke merkevaren gjør at vedkommende blir attraktiv, og derfor verdifull. Gjennom hvordan man opptrer og kommuniserer bygger næringslivslederen sin personlige merkevare. Personlig merkevarebygging gjelder selvsagt ikke bare næringslivsledere, men oss alle som er opptatt av å være attraktiv i arbeidsmarkedet. Har du en personlig sterk merkevare får du de beste jobbene med de utfordringer og de belønninger du ønsker deg. Men skal du bygge en merkevare må du huske at alle dine prestasjoner og alle de signaler du kommuniserer, former nettopp din personlige merkevare. Derfor må du ha en klar oppfatning av hvordan du ønsker å fremstå og hva som skal være din identitet - som merkevare.

Saken om bøndene er et godt eksempel på det vanskelige skillet mellom "meg som privatperson på nettet" og rollen man har i et profesjonelt liv. Den er også et godt eksempel på hvor omdømmesvekkende sammensausingen av fag, roller og privatliv kan være. Vi har forskning som bekrefter at det å leke med initiativ i sosiale medier som står i strid med merkevarens identitet kan være svært risikofylt (Sørdal 2009) . Det å være tro mot sin egen identitet blir dermed ett av de viktigste elementene i vellykket personlig merkevarebygging. Dette er elementær kunnskap om merkevareledelse som ofte er glemt når man kommer til sosiale medier.

Funnene i forskningen mener jeg kan relateres til det faktum at du aldri er 100 prosent privatperson når du uttaler deg i sosiale medier. Du vil alltid være en representant for ditt profesjonelle ”jeg” og virksomheten du representerer, og en halvsleivete tittel om bønder i et blogginnlegg, kan fort oppfattes som noe annet enn det var ment fra avsender. I så måte kan din private online-identitet gi en feilaktig framstilling av den virkelige personen bak profilen - og dermed svekke din profesjonelle identitet og også virksomheten du representerer.

En fersk masteroppgave om ”Ditt personlige varemerke”, skrevet av to studenter ved Stockholms Universitetet, viser at varemerkebegrepet har blitt bredere og ikke lengre kun omfatter selskaper, men også individer. Studien konkluderer med at fordi det personlige varemerket blir stadig mer viktig, er det også viktig å overvåke og holde seg oppdatert på hvilket bilde man formidler av seg selv på internett. Særlig er det faktorene som transparens, åpenhet og ikke minst den makten som ligger hastigheten på spredning av informasjonen i sosiale medier, som sammen gjør at betydningen av ens personlige varemerke blir stadig viktigere.

Masteroppgaven er basert på intervjuer med en rekke personer – kjente og mindre kjente. Samtlige er enig om at vi alle besitter et personlig varemerke, men enkelte forvalter det bedre enn andre. Blant respondentene finner vi den populære svenske bloggeren Katrin Zytomierska, som ligger på bloggtoppen i Sverige. Hun er en av mange bloggere som gjennom sine blogginnlegg utøver makt og innflytelse på leserne og som at disse oppfattes som trendsettere og forbilder. Voe - som mange av oss føler vi kjenner - og sørlandsgutten Marcus er også gode eksempler på personer – disse i utgangpunktet ukjente - som i rekordfart bygger opp sitt personlige varemerke via blogger.

Den svenske stjernebloggeren Katrin hevder imidlertid at troverdighet, karisma og personlighet er avgjørende for ditt personlige varemerke. Dette uansett hva du gjør eller hvem du er (Zytomierska (2009). Selv mener hun at troverdigheten dog kan svekkes ved å spille en annen rolle på bloggen enn den du faktisk er. Det er hvem du er som gjør inntrykk. Mangler troverdigheten kan tilstedeværelse med blogg på nettet være risikofylt.

Bilde: - I dag finns det många bloggare som säger att de spiller en roll, men jag tror det är bara bullshit, jag tror du ska vara jävligt skickligt för at spela en annan roll (Katrin Zytomierska (2009)

For hvordan du gjennom en blogg eller i andre sosiale nettsamfunn markedsfører og formidler dine verdier, egenskaper og personlighet, danner grunnlag for hvordan du oppleves blant dem som følger deg. Christine Rosen, forsker og redaktør av magasinet The New Atlantis, understreker viktigheten av å tenke nøye igjennom også hvilke profilbilder vi legger ut i de sosiale mediene. I følge Rosen kan portrettbildene sammenlignes med den typen selvportretter rike og mektige mennesker har fått malt av seg selv i århundrer. Det underliggende motivet for slike malerier og selvportretter beskriver Rosen som “et bevis på rikdom og streben etter udødelighet.”

Personlig merkevarebygging i sosiale medier mener jeg handler om å profesjonalisere sin fremferd på nettet, slik at det ikke blir tilfeldigheter og utenksomhet som spiller den viktigste rollen i hvordan du skaper din merkevare. Fokuset skal ikke bare være på hvordan du ønsker å fremstå, men også på hvordan du ikke ønsker å fremstå. Slik det ble for direktøren i DnB NOR som gjennom dårlig vurderingsevne skadet Dnb NORs omdømme til tross for at ingen uttalte seg på vegne av finanskonsernet i bloggen.

Å bygge et sterkt varemerke handler om å iscenesette deg selv i forhold til omverdenen. På nettet som ellers. Og folk som har hørt eller lest om deg har et sett med forventninger, positive eller negative, ut fra hva de vet om deg fra tidligere. Tradisjonell merkevareteori påpeker viktigheten av førsteinntrykket, og studier viser at 80 prosent av inntrykket folk har av deg blir dannet i løpet av de første sekundene i det første møtet. Dette inntrykket bringes fort videre til folk som ikke kjenner deg, men som du kanskje møter senere. Og selv om det kan synes som om Internett så langt er et lovløst univers, og at vi her deler informasjon som vi kanskje ikke hadde delt dersom vi hadde møttes ansikt til ansikt, er det ingen grunn til å tro at andre spilleregler gjelder her.

På samme måte som en maler lager et selvportrett, oppretter vi våre online profiler på en måte som avdekker et glimt av vår virkelige identitet og samtidig den personen vi ønsker at andre skal se. Forskjellen på et maleri og en profil er at våre digitale selvportretter er interaktive og oppdateres hele tiden (Rosen 2007). Og på blogger, som i andre nettsamfunn, beskriver vi oss selv på nettopp mange forskjellige måter; vi presenterer oss selv som vi virkelig er, som en fullstendig fantasibasert inkarnasjon av en guddommelighet, eller kanskje et sted mellom de to. Noen liker også å legge til videoer, mens andre foretrekker å uttrykke sine standpunkter gjennom skriftlig kommunikasjon. Noen legger til musikk eller bilder for å skildre et aspekt av sitt liv eller sin personlighet, mens andre foretrekker direkte kommunikasjon gjennom chatting. Noen liker også å “ligge på lur” eller være anonyme, mens andre legger åpent ut store deler av seg selv og sitt liv på ulike websider. Noen liker kontrollen de har over hva andre ser, mens andre foretrekker å bruke webkameraer som viser ansiktsuttrykk og ikke-verbal kommunikasjon.

Alt dette sier noen om en persons psykologiske disposisjoner. Mennesker er introverte og ekstroverte, sjenerte eller påtrengende, selvsikre eller usikre, egosentriske eller sjenerøse, mistenksomme eller naive. Noen mennesker kompenserer for et lavt selvbilde ved å agere overlegent ovenfor andre, mens noen takler dårlig selvtillit ved å trekke seg unna (Suler, John 2002).

Det finnes med andre ord en rekke menneskelige faktorer som kommer til uttrykk på nettet og som kan få betydning for ditt personlige varemerke. Og denne informasjonen kan ved hjelp av enkle tastetrykk spres som ild i tørt gress ut på nettet. Som det gjorde med Norges Taxi da Blogg-campgrunder Thomas Moen i januar i år skrev et blogginnlegg knyttet til en svært uheldig og ikke minst klossete uttalelse fra sjefen for Norges Taxi i avisen Dagens Næringsliv. Blogginnlegget. som satte et kritisk søkelys på hvordan Norges Taxi snakker nedlatende til kundene sine, ble raskt plukket opp av andre, spredt i rekordfart, og i løpet av 33 minutter avslørte søkemotorene at der og da var det hele 23.000 mennesker som hatet Norges Taxi.

Så hvordan skaper man et personlig varemerke gjennom en egen blogg på nettet. Det første man må gjøre er å kjenne seg selv, sine drømmer, visjoner og spesielle egenskaper. Det handler ikke bare om et personlig image, som skapes av bildene du legger ut eller brusen du forteller alle dem som følger deg at du drikker. Det er summen av alt du sier om hvem du er og hva du gjør på bloggen din som skaper nettopp din personlige merkevare.

Ditt personlige varemerke er alt det din arbeidsgiver, kundene dine eller venner og bekjente tenker om deg. Måten du skriver på, hvordan du lytter og ikke minst hvordan responderer du på kommentarer og innlegg, ja kort og godt hvordan du oppleves. Dette er det viktigste målet for merkevare-bygging, også på det personlige plan. Hvis de som følger bloggen din tenker på unik kunnskap når de lester det du skriver, har du lyktes med merkevarebyggingen. Hvis målet er at du ønsker å fremstå som kunnskapsrik.

Thomas Gad, en internasjonal kapasitet på merkevarer og merkevareprosesser, hevder i sin forskning at din personlige merkevare i stor grad skapes gjennom relasjoner og at mye av arbeidet med å skape kjennskap nå dreier fra massekommunikasjon til individkommunikasjon. Spesielt trekker han frem nettopp de mange bloggerne som har dukket opp de siste årene, som gjennom kreativ bruk av ny teknologi for 1-til- 1-kommunikasjon, har gode muligheter for å bygge et bilde av seg selv i den offentlige bevisstheten. Forutsetningen er dog at du selv er bevisst på hvilke verdier du representerer og hva du ønsker å kommunisere som ditt personlige varemerke. Gad knytter dette til viktigheten av å være bevisst hvilken posisjon du ønsker ta med tilstedeværelsen på nettet, med andre ord hvilke signaler du vil sende ut gjennom det du skriver og dermed også hva du assosieres med. (Schultz & Hatch 2006, i Schroeder & Salzer-Mörling) . Aller helst bør du satse på noe nytt og annerledes, som ingen andre har tenkt på, altså noe som gjør deg unik.

I så måte blir valg av strategi viktig. Uten en klar strategi for hvordan en blogg skal brukes, hvem man ønsker å nå og hva som skal være målet med tilstedeværelsen, vil fallhøyden være stor. Min påstand er at da blir det bare som å stå med en ropert og skrike om noe man ønsker å få ut i stedet for å vite hva folk ønsker fra oss. Selv brukte jeg mye tid på dette da jeg opprettet min egen blogg for seks måneder siden. Hva skulle jeg skrive og mene noe om? Etter flere uker i tenkeboksen bestemte jeg meg - og bloggen laget jeg da med tanke på alle studentene jeg har på BI. Utgangspunktet var at den skulle fungere som et faglig supplement – slik at studentene mine lærer mest mulig om relevante temaer innen strategisk kommunikasjon og merkevarebygging – også de semestrene jeg selv ikke har dem. Nå seks måneder senere er jeg hellig overbevist om at bloggen fungerer i henhold til målet. Det bekreftes av alle personene som følger meg der. Selv poster jeg mange av blogginnleggene mine via Twitter. Jeg videresender dem også til journalister, bedrifter og personer jeg omtaler i bloggen. Hyggelig er det da å registrere at leserskaren er økende – også utover målgruppen. Sånn sett er bloggen for meg også et viktig verktøy for egen merkevarebyggings skyld.

I min verden handler merkevarebygging i sosiale medier om evnen til å vise sitt sanne jeg. Å bygge tillitt, relasjoner og verdifulle nettverk gjennom en blogg mener jeg også bør samsvare med verdier, kultur og overordnet visjon og strategi. Steinar J Olsen, er i dag kanskje det beste eksempelet vi har på nettopp dette. I mange folks øyne ”er” nettopp Steinar Olsen - Stormberg. Dette inntrykket har satt seg gjennom Stormbergs evne til å leve ut selskapets verdier – ærlig, modig, bærekraftig og inkluderende, fullt og helt ut. På blogg, på Twitter så vel som i andre kanaler.

Et annet godt eksempel synes jeg er NetCom. Når NetCom ønsket å bygge en relasjon til sine iPhonekunder laget de en iPHone-blogg og fikk egne ansatte med preferanser til å fylle den med innhold. Dette gir Netcom muligheten til å være en aktiv deltager i kunnskapsdeling rundt Iphone, og komme i nærkontakt med mange av sine viktigste kunder og amdassadører.

For å avslutte. Det er viktig å overvåke og holde seg oppdatert på hvilket bilde vi formidler av oss selv på nettet. Det avgjørende blir også å ta makten over egen verdispredning. På sikt vil den oppfatning omgivelsene har av deg være sentral og kanskje også helt avgjørende i forhold til hvilke jobber du får og hvilken retning karrieren går. For noen måneder siden fikk jeg en telefon fra en journalist i E-24. Hun lurte på hva jeg synes om påstanden om at fremtidens CV er en blogg. Jeg tror byggingen av deg som en profesjonell merkevare på internett kan gi deg bedre jobbmuligheter. Konkurransen om jobbene blir hardere, og arbeidsmarkedet flyttet seg fra det lokale planet til et internasjonalt forum. Å profilere seg på nettet blir derfor en viktig markedsføring av deg selv. Det som er viktig er at når noen «googler» deg så kan de se hva du står for og at det er i tråd med det varemerket du ønsker å formidle. Om du er student, småbarnsmor eller bedriftsleder så er det viktig at du stiller deg de rette spørsmålene; det handler om en bevisst strategi og tenke igjennom hva målet skal være.

Husk også på at en blogg bare er en kanal. Og kanalen må fylles med innhold. Bloggere som ikke har noe å si – som ikke har noe på hjertet, kommer til kort på bloggen som ellers. Med det mener jeg at det man sier må være gjennomtenkt, målrettet og profesjonelt. Og igjen - sammensausingen av fag, roller og privatliv tror jeg er omdømmesvekkende. Det er noe alle som blogger bør tenke over. De bloggerne som virkelig forstår hvordan en blogg kan brukes vil kunne dra fordeler av mediekanalen, mens de som enten kaster seg ut i det uten mål og mening, eller de som sitter på gjerdet for å se hva som skjer, kan risikere å få seg noen overraskelser og gå glipp av gode muligheter. Du kan sikkert bli kjent – men anerkjent blir du ikke uten en bevisst strategi og en gjennomtenkt kommunikasjon.

14 kommentarer:

  1. Tusen takk for kjempe bra innlegg!

    SvarSlett
  2. Dette er kanskje det beste og mest reflekterte jeg har lest om akkurat denne problemstillingen så langt. Tror nok også den blir lest med interesse av de involverte :)

    SvarSlett
  3. takk for at du blogget dette; fint og tankevekkende!

    SvarSlett
  4. Hei Cecilie.

    Bra innlegg.
    Men jeg lurer på om du kan utdype mer mht hvorfor du mener blanding av fag, roller og privatliv i seg er omdømmesvekkende?
    Vil det ikke heller, gjort med tanke kløkt og selvinnsikt, være en fordel om man gir sin nett-persona flere dimensjoner?

    SvarSlett
  5. Takk for et gjennomarbeidet og tankevekkende innlegg. Du har jo åpenbart lykkes i din egen merkevarebygging, og det er imponerende! Men jeg kjenner jeg reagerer på budskapet ditt om personlig merkevarebygging gjennom "bevisst strategi og gjennomtenkt kommunikasjon" som en forutsetning for å bli anerkjent. Kan du ikke like gjerne bli anerkjent av mennesker rundt deg ved å fremstå som autentisk og personlig, noe som også for eksempel innebærer å være usikker og ikke alltid entydig? Er det virkelig sånn at næringslivet foretrekker helhetlig konstruerte profiler framfor levende mennesker? Men merkevarebygging handler kanskje ikke om å være et levende menneske?

    Alt godt! :)

    SvarSlett
  6. Takk for hyggelige kommentarer på innlegget. For meg er dette veldig inspirerende (-:

    Aslaug og Gunhild stiller relevante spørsmål. Det jeg mener om sammenblanding av roller er nettopp det jeg prøver å formidle i innlegget - at man fort kan komme skjevt ut dersom man ikke er bevisst grenseoppgangen mellom det å være privat og profesjonell. Vær imidlertid klar over at det er stor forskjell på å være privat og personlig. Å være personlig tror jeg i dag er avgjørende for egen merkevarebygging skyld, men å være privat er noe helt annet! Steinar Olsen i Stormberg mener jeg fortsatt er det beste eksempelet vi har i Norge på en profesjonell aktør som bygger merkevare ved å være personlig. Men privat er han ikke - selv om han både kan være usikker og innimellom også lite entydig - og det utgjør den store forskjellen. Sånn sett fremstår Steinar Olsen som et 100 prosent levende menneske – og langt i fra noen konstruert profil.

    Jeg leser ofte bloggene til unge mennesker i Norge i dag. Mange veldig private. Jeg frykter flere av dem kommer til å angre senere. Dette pga manglende bevissthet knyttet til at det man deler av seg selv, alltid vil bli tolket av andre. Det er ikke gitt at disse har kjennskap til kontekst eller gjør det ut fra samme sosiale perspektiv. På denne måten kan sosiale medier innebære en god del fallgruver. nettopp dette kommer jeg til å bruke en del tid på i det nye kurset i sosiale medier som starter opp her på BI til høsten.

    I min stadige søken etter kilder og dokumentasjon jeg liker å bruke i innleggene mine kom jeg over artikkelen ”The Brand Called You” en klassiker skrevet av Tom Peters i Fast Company (www.fastcompany.com). I Artikkelen introduserte Peters ideen om at vi alle er Administrerende direktører for AS Oss Selv. Her overfører forfatteren prinsippene fra ledende merkevarebyggere til brandingen av oss som enkeltpersoner. Artikkelen finner du her:

    http://www.fastcompany.com/magazine/10/brandyou.html

    Helt til slutt. Det er viktig å være klar over at hver og en av oss som blogger og er til stede i sosiale medier generelt, er med på å skape våre egne kjøreregler rundt hva som er OK og ikke OK – dette finnes det ingen fasitsvar på, og veien blir til mens vi går! Selv mener jeg det er plass for alle, på diverse blogger, og det er mangfoldet som gjør det spennende! Likevel tror jeg de bloggerne som ”vinner” (les –får flest tilhengere, blir referert og omtalt av andre)er de som initierer møteplasser og som gir tilhengerskaren skreddersydd informasjon (les – informasjon som vi vet målgruppen er interessert i),ved hjelp av minst mulig tid og anstrengelse, og der målet er at innhold og tjenester skal være et resultat av kollektive samhandlingsprosesser.

    Ha en fin dag og igjen takk for engasjementet. Det er på denne måten faget utvikler seg (-:

    SvarSlett
  7. Tusen takk for et oppklarende og godt svar! Skillet mellom personlig og privat er interessant. Du har nok rett i at mange bloggere ikke er bevisst dette skillet. Og jeg skal tenke mer på det med merkevarebygging og skreddersydd informasjon vs. "vinnere". Høres ut som du skal ha et spennende kurs på BI til høsten - Lykke til! Og god sommer!

    SvarSlett
  8. Takker for langt og utfyllende svar. Og artikkel-lenke.
    Er fortsatt ikke helt sikker på om jeg følger deg helt vdr enkeltes for private opptreden i bloggsfæren mht merkevarebygging. Ettersom det ikke er noen åpenbar motsetning mellom å være hemningsløst privat og målgruppeorientert. Flere av disse bloggene er jo forbausende skreddersydde i sitt uttrykk.
    Men at det for enkelte kan bli et problem i ettertid, uansett, er det vel liten tvil om.
    Selv om jeg også tror, at etter hvert vil grensene for både det akseptable, og mulig uakseptable,flytte seg etter hvert som den delen av bloggsfæren også modnes.

    Fin dag til deg og:)

    SvarSlett
  9. Det viktigste tror jeg blir å være målrettet i sin kommunkasjon,dvs være bevisst hvem du ønsker å nå. Å være tydelig på hvem du snakker til, gjør jobben med å skrive relevante blogginnlegg lettere - uansett om du bruker bloggen som kanal for å ytre meninger og formidle synspunkter - privat eller mer profesjonelt.

    Og jeg er helt enig, fordi vi fortsatt er i en tidlig fase av utviklingen innen sosiale medier blir det en del prøving og feiling - og veien blir til mens vi går. Det samme tror jeg vil skje med grensene for hva som akseptabelt og mindre akseptabelt. Men etter hvert som vi blir flinkere til å bruke kanalene, blir sosiale
    medier også mer nyttig og det store bildet forhåpentligvis mer tydelig.

    Min spådom er at vi vil se utviklingen av en rekke helt ulike typer av blogger og andre sosiale kanaler, og vi vil i økende grad se at satsingen settes i sammenheng med behov og overordnede visjon - enten du er såkalt privatblogger eller profesjonell.

    Takk for hyggelig og konstruktiv diskusjon (-:

    SvarSlett
  10. Leste forøvrig en interessant artikkel i Dagens Næringsliv i dag. Om Masterbloggen og bruk av blogg til forkningsformidling. Den var interessant !

    SvarSlett
  11. Takk i like måte. Både nyttig og gøy å diskutere dette :)

    Og veldig hyggelig at du nevner Masterbloggen. Om jeg/vi ikke nevnt det tidligere setter vi også pris på at du lenker til den.

    I den forbindelse, hvilket nivå er bi-studiet du skal ha til høsten?

    Og for øvrig tror jeg også at spådommen din helt riktig.

    SvarSlett
  12. Jeg er stor fan av Masterbloggen, både jeg, studentene og andre har mye å lære av å følge med på den.

    Kurset jeg skal ha (det er kun ett kurs)skal tilbys som valgfag for alle studenter på BI fra høsten av. Hvis du vil kan du lese mer om det her:

    http://ceciliestaude.blogspot.com/2010/03/bi-frst-i-norge-med-kurs-i-sosiale.html

    Ha en strålende sommer, så håper jeg vi snakkes mer etterhvert.

    SvarSlett
  13. Så gøy du er fan:)

    Skal se litt mer på det kurset.

    Mye mulig man snakkes mer etter hvert. Og en strålende sommer til deg og!

    SvarSlett