mandag 12. april 2010

Når amatørene setter dagsorden

Kan pressen være en ”målgruppe” lenger, når bedrifter i teorien nå kan kommunisere direkte med publikum ? Det var spørsmålet Jørgen Helland stilte meg i forbindelse med mitt siste innlegg – om rotteskandalen i gourmetbutikken Centra. Spørsmålet var blant annet knyttet til Hellands egne erfaringer som indikerer at det virker som mange har som mål at tiltak i sosiale medier helst skal plukkes opp også av de tradisjonelle mediene. For flere synes det som om "målgruppen" for sos.med-tiltaket egentlig er pressen..

Jeg kjenner meg igjen. Så lenge jeg har vært til stede i de sosiale mediene, særlig med bloggen min, har målet vært å skrive så gode og relevante blogginnlegg som mulig, slik at de kan være relevante også for tradisjonelle medier. For meg har kombinasjonen av blogg og det å komme "på trykk" i tradisjonelle kanaler vært viktig for egen merkevarebyggings skyld. I så måte kan man si at mediene, i tillegg til å være en kanal, også blir en ”målgruppe”. Og fordi vi  - enn så lenge - oppfatter nærligslivspressen som en mer troverdig kanal for spredning av budskap enn de sosiale mediene, blir det viktig å være synlig også her.

Interessant synes jeg forøvrig det er å registrere at ”amatørene” i stadig større grad er bidragsytere i medieinnholdet. Den engelske avisen The Guardian uttalte i høst at de ville møte nedbemanningene i redaksjonen med økt bruk av bloggere. Flere norske nettaviser tilrettelegger også i større grad for publikumsbidrag. Utviklingen kan kanskje sies å styrke «vanlige» folks mulighet til å bli hørt og styrker pressens demokratiske ansvar. I England trekker sjefen, for BBC Global News, Peter Horrocks frem viktighetens av å lytte til flere stemmer - det gjør journalistikken bedre, hevder han.

Mange har dog satt spørsmålstegn ved om dette er en god eller dårlig trend for medieindustrien og om hva det betyr for journalistikken som profesjon. Her synes jeg Gillmors (2004) tanker om framtidig nyhetsrapportering er interessante. Han  fremhever at framtidens journalistikk vil bli mer inkluderende - noe alle kan delta i og være med på å forme, blant annet gjennom blogg - et fenomen han mener delvis blir en trussel mot og noe som kan ta over for det vi forbinder med tradisjonell journalistikk. Uansett hva man måtte mene om den saken tror jeg økt ”amatørproduksjon” kan være positivt både for bidragsyterne, som får en mulighet til å sette dagsorden og leserne får et større mangfold av saker, og avisen får gratis redaksjonelt innhold.

I forbindelse med valgkampen i 2005 gjennomførte Mandag Morgen i samarbeid med Observer Norge en registrering av hva et utvalg av de mest kjente norske bloggerne skrev om i valgkampens første fase.Temavalgene ble så sammenliknet med hva de største mediene tok opp i samme periode. Resultatene viste en svært stor forskjell: Mens nesten halvparten av medieoppslagene var direkte relatert til spillet i valgkampen, var bloggerne i svært liten grad opptatt av slike saker. Dette betyr at når bloggere setter dagsorden med egne saker, kan dette få konsekvenser for hvordan vi som konsumenter mottar, tolker og tar nyheter innover oss. Bloggen kan skape en bredde i hvordan en sak presenteres og få oss til å reflektere og dermed skape egne synspunkter på en sak.

I en studie av bloggeres bidrag til opinionsdanning og dagsordensetting konkluderer Aaron Delwiche med at vi er på vei til en tilstand der folk vil fortelle mediene hva de ønsker å vite mer om, istedenfor at mediene forteller folk hva de skal være opptatt av. Jeg tror derfor vi i tiden som kommer vil merke en økning i bedrifter som kommuniserer direkte med sitt publikum via egne kommunikasjonsarenaer internt og eksternt. Derfor har jeg stor tro på fremtiden for velfungerende blogger rettet mot medier, politikere, bedrifter, fagpersoner og andre definerte målgrupper, dog under forutsetning at kanalene fylles med innhold og substans.

2 kommentarer:

  1. Henriette Hedløv12. april 2010 kl. 07.25

    Brian Solis har snakket om dette i "lang tid". Han mener at endelig er PUBLIC tilbake i Public relation, og kobler det til denne modellen;

    from PR to journalists to public
    from PR to new influencers to public
    from PR to public
    from Public to PR

    Jeg har sterk tro på at kundene / opinionen selv kommer til å sette agendaen overfor bedrifter i stadig større grad. Om mobiliseringen blir sterk nok, kan disse gruppene bli toneangivende for en virksomhet.

    Her er lenke til boka http://www.briansolis.com/2009/03/putting-public-back-in-public-relations/

    De virkelig gode casene lar seg vente på men for mange er det mye som har skjedd som vi ikke engang vet om fordi media ikke har snappet det opp. Det betyr ikke at det ikke har fått konsekvenser for selskapet det gjelder.

    Når det gjelder mediehusene tror jeg det vil dukke opp to nye stillinger i løpet av året;

    1. Researcher i sosiale medier: følger med på "alt" - snapper opp potensielt nyhetsstoff, graver og kobler.

    2. Nyhetsplasserer: Planter artikler der de er relevante

    En artikkel om mishandling av pelsdyr havner selvsagt på Facebookgruppen til "oss som vil verne pelsdyrene" for å sette igang en debatt.

    Mediene vil altså bidra med å fylle kanalene med innhold og substans, og på veien til den gode artikkelen har de allerede vært i kontakt med en rekke viktige "influencers" som påvirker og påvirkes av media selv.

    En herlig symbiose :)

    SvarSlett
  2. Takk for nytting innspil og god input Heriette.
    Utviklingen kan utvilsomt føre til et større mangfold i form av ytringsmuligheter på grasrotnivå. Den vil nok også føre til sentrale spørsmål angående kvalitet, redaktøransvar og sosiale rettigheter. Det får jeg skrive litt om en annen gang. Vi sees!

    SvarSlett